onsdag 25. februar 2009

Filmer

Gjennom alle år jeg levd har jeg alltid byttet smak på hvilke filmer jeg har likt godt. I begynnelsen av barneskolen likte jeg barnefilmer/actionhelt tegneseriefilmer. Ettersom at årene gikk, begynte jeg som person og modne, og derfor begynte filmer med en indre mening og realistiske temaer. Dokumentarer og filmer som er basert på sann historie er filmer jeg kan forsette å se på dag inn og dag ut. Jeg liker også action filmer. Mission Impossible 1,2 og 3, mafiafilmer som Scarface, Donny Brasco og Mafiabrødrene og Rambo-filmene er utrolig spennende.

Den desidert beste filmen jeg har sett må være Some Kind of Monster av Metallica. Den tar for seg det lukkete livet til bandmedlemmene. Hemmeligheter og mysterier som aldri har blitt løst i bandets historie. Du får se den store kampen deres mot nedlastinger, rusmiddelproblemer og et sinne som har bygget seg over flere tiår. Motet de viser for å åpne seg foran kamera og alle personene som i etterkant skal se det, er stort. Filmen er ikke overfladisk og alt for klisjé. Filmen styrker forholdet sitt til fansen. En annen ting som gjør det spennende, er at vi ser hvordan bandet klarte seg fra og nesten splittes opp til å holde seg blant de beste i rockens historie. Hele filmen tar deg med på en tur der hvor du virkelig føler deg som en av dem, der du deler sorg og glede.

Ingen kommentarer: