Du må ikke sove

Lyrikk er for meg sang og poesi. Tekster som rimer. Tekster med et budskap. Sanger som gir uttrykk for følelser. Jeg har ikke særlig kjennskap til lyrikkens bakgrunn, men jeg har holdt mye på med dikt. Men når jeg tenker meg om så er jeg mye bort i lyrikk hver dag. Jeg hører jo utrolig mye på musikk. Musikk med rim, musikk med utslag av følelser og så videre.

Det diktet jeg vil presentere er et dikt som er veldig kjent blant det norske folket og et jeg selv har vært borti. ”Du må ikke sove” av Arnulf Øveland. Diktet har jeg hatt bekjentskap til siden 10. Klasse. Du kan finne diktet her: http://home.no.net/vegtam/dikt/sove.html

Grunnen til at jeg valgte dette diktet er fordi jeg mener at diktet er veldig bra gjennomført. Den har en mening, et budskap og en god oppbygging. Diktet har alltid sittet i hodet mitt. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det alltid har sittet i hodet mitt siden det egentlig er det eneste diktet jeg liker. Det kan være ganske kjedelig, men samtidig ganske spennende.

Diktet er ganske enkel å forstå når du først setter deg inn i det. Det er skrevet som en advarsel til det norske folket. Når Hitler startet den oppbygningen av den nye nazistiske armeen sin, var det Norge som var størst utsatt. Men det norske folket innså det ikke. Derfor skrev han dette diktet. Det er brukt rim i diktet for å få diktet til å bli mer direkte og aggressiv. Det er også brukt metaforer og allusjon som skal gjemme budskapet.

Når alt er sagt, mener jeg at dette diktet kanskje er det beste diktet skrevet i det norske dikthistorien.

Bilde - http://img.nrk.no/img/575153.jpeg