Fra barneskolen til ca 9. klasse på ungdomskolen, så var jeg egentlig ikke noe særlig glad i norsk som et fag. Men det endret seg fort. Jeg begynte å like faget ettersom at jeg forstod mer og mer hva meningene med teksteene andre har skrevet, og tekster jeg selv har skrevet er.
Det er spennende å skrive tekster som kobler deg til dagliglivet, som for eksempel når vi skal skrive leserinnlegg, brev og fortellinger som faktisk skal besvare noe som er en del av livet ditt. Noe som faktisk er kjedelig og etter min mening ubrukelig, er når vi skal analysere tekster og skrive en rapport om det. Jeg skjønner det bare ikke. Hvordan skal vi få bruk for det om 10 år, med mindre vi ikke har tenkt til å bli forfattere eller journalister?
Rollespill er faktisk en veldig varierende form for presentasjon for meg. Samtidig som det er utrolig morsomt og spennende, kan det være utrolig risikabelt i forhold til å få frem poenget i det. En annen ting med det er når man sitter tirsdagskvelden og øver på replikkene dine og er nervøs i for hvordan du som person skal klare deg neste dag når du skal ha presentasjonen. Gruppearbeid er absolutt et stor pluss. Det er lærerrikt og utfordrende, ettersom hvor godt gruppen jobber sammen.
Jeg kommer ikke til å glede meg eller til å grue meg til faget fremover, ettersom at det er et fag som man bare må jobbe litt hardt for, for å få en god karakter. Når jeg tenker tilbake så tenker jeg, at jeg slet virkelig med norsk. I mine tekster så var det mange grammatikkfeil, noe som trakk karakteren min betraktelig ned. Så kan jeg huske at jeg tok opp en del lesing og gramatikkregler sommeren til 9. klasse. Da begynte det å gå bedre, så etterhvert klarte jeg og virkelig få et grep på faget, noe som jeg alltid har tenkt på som et pluss når det kommer til hvor god selvtillit jeg kan ha i faget.
Rollespill er faktisk en veldig varierende form for presentasjon for meg. Samtidig som det er utrolig morsomt og spennende, kan det være utrolig risikabelt i forhold til å få frem poenget i det. En annen ting med det er når man sitter tirsdagskvelden og øver på replikkene dine og er nervøs i for hvordan du som person skal klare deg neste dag når du skal ha presentasjonen. Gruppearbeid er absolutt et stor pluss. Det er lærerrikt og utfordrende, ettersom hvor godt gruppen jobber sammen.
Jeg kommer ikke til å glede meg eller til å grue meg til faget fremover, ettersom at det er et fag som man bare må jobbe litt hardt for, for å få en god karakter. Når jeg tenker tilbake så tenker jeg, at jeg slet virkelig med norsk. I mine tekster så var det mange grammatikkfeil, noe som trakk karakteren min betraktelig ned. Så kan jeg huske at jeg tok opp en del lesing og gramatikkregler sommeren til 9. klasse. Da begynte det å gå bedre, så etterhvert klarte jeg og virkelig få et grep på faget, noe som jeg alltid har tenkt på som et pluss når det kommer til hvor god selvtillit jeg kan ha i faget.
Det at vi har begynt med blogging, synes jeg er bra. For da får jeg delt hva jeg mener om forskjellige temaer med andre. Det at andre retter opp feilene mine, er bare noe jeg må ta til meg og lære. En annen ting som jeg synes er bra med dette, er at jeg får åpnet meg en viss grad klassen. Nå for de et innblikk i hva jeg mener om forskjellige temaer.
Erffan
1 kommentar:
I din mening om norskfaget mener jeg at du får frem noen gode poeng. Du sier at det er interisant å skrive tekster som du relaterer med dagliglivet, dette syntes jeg også er det mest interisante i norskfaget. Du sier også at du ikke er så glad i oppgaver som novelle analyse fordi du mener vi ikke trenger det i fremtiden, jeg er litt uenig fordi jeg mener at det ikke er direkte kjedelig å analysere en novelle. Jeg mener at det er interisant fordi så mange noveller gir et budskap indirekte. Samtidlig er jeg enig med deg i at jeg ikke syntes vi bør bruke så mye tid på skolen som det vi gjør med å lære ting som vi aldri vil få brukt for i fremtiden.
Legg inn en kommentar